I "Paris Spleen" presenterer Charles Baudelaire en rekke prosa-stykker som utforsker det moderne, urbane Paris. Verket dykker ned i de samme temaene som preget hans beverks Mesterverk "Ondskapens blomster"; her belyses byens skitt, sosiale ulikheter, tidens ugunst og livets forgjengelighet. Baudelaire undersøker de sensoriske gledene av rus, kunst og kjærlighet, som gir en form for frihet midt i livets kaos. Utgitt posthumt i 1869, markerer "Paris Spleen" et viktig skritt i utviklingen av prosadiktsjangeren, en sjanger som Baudelaire anså som ideell for å uttrykke de usikre og flyktige følelsene som preget hans tid. Boken er dermed ikke bare en samling av observasjoner, men også et grunnleggende verk innen litterær modernisme, med en dyp resonans som fortsatt kan føles i dagens litterære landskap.
