I 1972 uttalte Elias Canetti at 'med Wozzeck oppnådde Büchner den mest komplette revolusjonen i hele litteraturen'. Det samme kan også sies om Bergs opera, som er revolusjonerende i musikkens historie - spesielt innen opera - i det tjuende århundre. Mark DeVoto og Theo Hirsrunner analyserer hvordan denne komplekse partituret passer perfekt til det kaotiske i stykket. Theodor Adorno presenterer i sitt berømte essay fra 1968, som her blir publisert på engelsk for første gang, hvordan det som virker fragmentarisk i teksten faktisk er helhetlig, og hvordan musikken svarer på ordene. Kenneth Segar bidrar med en ny tolkning av stykket, basert på den nyeste forskningen på Büchner. For første gang legges også den komplette utgaven av stykket slik Berg kjente det, fram med en oversettelse, slik at leserne kan se både hva han beholdt i sitt libretto, og hva som ble utelatt. Dette unike kildematerialet suppleres med en rekke kritiske reaksjoner på den første londonproduksjonen.
