Theaetetus er en av Platons dialoger som utforsker essensen av kunnskap, skrevet rundt 369 f.Kr. I denne dialogen fører Sokrates og Theaetetus en grundig diskusjon om tre forskjellige definisjoner av kunnskap: først som ren persepsjon, deretter som sann dømmekraft, og til slutt som sann dømmekraft med en tilhørende forklaring. Hver av disse definisjonene blir kritisk vurdert og avdekket som utilfredsstillende. Sokrates konkluderer med at Theaetetus vil ha hatt nytte av å avdekke hva han ikke vet, noe som vil gjøre ham bedre rustet til å nærme seg emnet i fremtiden. Samtalen avsluttes med at Sokrates må gå til retten for å møte en strafferettslig tiltale.
