I romanen 'Valsarb' tar historien oss med til en liten by i Belarus, hvor vi møter den unge hovedpersonen - en jente med en fascinasjon for ord. Hun lever i en verden skapt av Gud, som omtales som Pan Bog Ded, et univers fylt med både nysgjerrighet og ensomhet. Dette kan være grunnen til at de mystiske 'De' har valgt henne; De representerer sjelene til mennesker som tidligere bodde i Valsarb, men som etter sin død har blitt glemt, uten gravsteiner eller minner. Disse sjelene følger jenta på hennes vei, trer inn i drømmene hennes og sørger for at deres historier endelig blir hørt, slik at navnene deres kan gjenoppstå. 'Valsarb' er en poetisk fortelling om hukommelse, en smertefull opplevelse som konfronterer leseren med livets urettferdighet, samtidig som den gir rom for refleksjon over livet før døden. På Soldatenes kirkegård finnes det verken minner eller kors, kun små hauger som minner om forfaderne. Soldatene som har mistet livet der, døde for lenge siden, på et tidspunkt da Kazimiras oldemor ble født. Deres gravsteder er anonyme, dekket av mose og ugress, og de ser ned på de vanlige menneskene fra den nærliggende kirkegården, og føler en stille misunnelse over livene de en gang hadde.
