Etnografisk arkeologi har vokst frem som en viktig tilnærming for å undersøke arkeologiske dilemmaer, ettersom forskere stiller spørsmål ved eldre, mer positivistiske paradigmer. Boken 'Ethnographic Archaeologies' presenterer et mangfold av metoder, mål og rasjonaliteter som for tiden brukes i utviklingen av engasjert og samarbeidsbasert arkeologisk forskning. Bidragsyterne til denne samlingen forstår etnografisk arkeologi på mange måter, enten som et middel for kritisk engasjement med kulturarvinteressenter, som grunnlaget for offentlige debatter om politikk, som en kritisk studie av etniske grupper, eller som en analyse av hva arkeologi faktisk utretter (i motsetning til hva forskere ofte tror de gjør) under utgravninger og kartlegging. I tillegg blir etnografisk arkeologi sett på som en plattform for transnasjonalt samarbeid blant arkeologer. Det som gjør begrepet 'etnografisk arkeologi' konsistent og relevant, er enighet blant praktikere om at de tar fatt på en ny arkeologisk vei ved å forsøke å engasjere seg direkte med nåtiden.
