Vakker skrevet og illustrert, denne historien utforsker hvordan tradisjoner kan hjelpe oss med å bære de tapte i hjertet vårt, selv når livet blir forandret for alltid. Hver torsdagskveld drar en jente og pappan hennes til sitt hemmelige fiskeplass midt i byen. Nå er det bare dem to – det pleide å være tre. Jentas mor oppdaget dette stedet, og de fisket alle sammen her da jenta var liten som erter. Selv om situasjonen har endret seg, er tradisjonen fortsatt intakt. Jenta og pappan snakker ikke mye; i stedet lytter de til bølger som klasker mot bredden mens de fisker. Av og til snakker de om moren og den store gjedda som alltid klarte å smette unna. På vei hjem, med byen som glitrer i måneskinnet, føler jenta seg tilfreds, klar for en natt med drømmer om moren og fisken.
