Natten mellom 14. og 15. april 1912 gikk et nybygd, angivelig usenkbart skip, den største og mest luksuriøse skipet i verden på den tiden, mot en iskald skjebne da det kolliderte med et isfjell og sank på sin jomfrutur. Av de 2.208 menneskene om bord, ble kun 712 reddet. Resten omkom enten i det iskalde vannet i Nord-Atlanteren eller frøs ihjel. Hvordan kunne et såkalt 'usenkbart' skip synke, og hvorfor overlevde så få av dem som var om bord? Forfatterne tar leseren tilbake til denne tragedien og forteller historien om skipets design, bygging og jomfrutur. De fremhever livene til enkeltpersoner som seilte med skipet, mange av dem tidligere kun kjente fra falmede passasjer- og mannskapslister. Ved hjelp av sjeldne vitnesbyrd om forliset, belyser de beretningene til passasjerer fra alle klasser og besetningens medlemmer. Dramatiske historier om liv som gikk tapt og mennesker som ble reddet, redningsskipet Carpathia, og konsekvensene etter forliset fortelles. Aldri igjen ville et stort passasjerskip seile uten redningsbåter for alle.
