Æthelflæd, den eldste datteren til Alfred den Store, går inn i historien som en gåtefull og nesten legendarisk skikkelse. I folkesjelen fremstår hun som den arketypiske krigerkvinnnen, en middelaldersk Boudicca, kjent for sin heroiske kamp mot danene og sitt uavhengige styre over det saksiske kongeriket Mercia. I fiksjonen er hun imidlertid også portrettert som den mishandlede kjæresten som søker en vikingelsker, samtidig som hun kjemper for å bli akseptert som kvinnelig hersker i et patriarkalsk samfunn. Kildene fra hennes egen tid, samt senere, avdekker et mer komplekst, nyansert og fascinerende bilde av 'Lady of the Mercians'. Som en dyktig diplomat inngikk hun allianser med nabolandene, og hun var en klok, til tider hensynsløs leder som ikke vegret seg for å bruke list og makt for å opprettholde sin posisjon. Samtidig var hun en beskytter av lærdom, som benyttet poetiske tradisjoner og skrevet historie for å forme sitt rykte som en kristen jomfru som deltok i en episk kamp mot de hedenske fiendene. Den virkelige Æthelflæd kommer til syne som en bemerkelsesverdig leder med både styrke og visdom.
