I denne til tider kontroversielle boken utforsker Lynda Telford livene til kvinner som gjennom tidene har hatt en personlig og uoffisiell innflytelse på Vatikanet. Disse kvinnene har kanskje utøvd press eller på annet vis påvirket ulike paver i deres beslutningsprosesser, noe som har hatt innvirkning på paveledelsen. Bakgrunnen for boken er historien om pavene, der celibat var forventet, men hvor Telford identifiserer de pavene som, drevet av kjærlighet og beundring for kvinner, ga dem en stemme – ikke bare i sine private liv, men også i spørsmål som angikk kirken. Blant de fremhevede kvinnene finner vi Marozia, som sies å ha vært elskerinnen til pave Sergius III, og som sto for en voldsom maktkamp; samt Vanozza dei Catanei, som var elskerinnen til pave Alexander VI (Rodrigo Borgia) og som fikk fire barn med ham. Rodrigo ble ansett å ha fått sin pavelige tittel gjennom simoni, og til tross for sine mange engasjerende egenskaper, var det ingen tvil om hans verdslighet og bestemmelse om å overse kirkens moral.
