For færre enn seks måneder siden ble livet mitt snudd opp ned. Endringene har vært så drastiske at jeg knapt kjenner igjen meg selv lenger. Jeg er ikke lenger en håndhever. Jeg er ikke lenger en heks. Jeg hater ikke lenger Fae-ene (for det meste). Og den utrooooolig vakre Fae? Han er ikke egentlig den mørke prinsen. Nei, han er faren til barna mine, og med babyene på vei; de døende landområdene og Mages som nærmer seg, må allianser formes hvis vi skal klare å komme oss gjennom den krigen som banker på døren vår. Mellom krigsguder og gudinner, hvordan skal noen av oss kunne vinne?
