Hva slags plass inntar Amerika i den nyere historien til vestlig filosofi? Som både mål for en rekke fantasier og utgangspunkt for en ny relasjon til tanken, representerer Amerika et mørkt kontinent hvis fremmedhet og særpreget har tvunget tenkere ut av sine egne filosofiske komfortsoner. Dette har ofte utløst følelser som sinne, angst eller begjær overfor det de anser som en utfordring eller en trussel. Denne boken gir en grundig kartlegging av det komplekse forholdet mellom Amerika og filosofi, med eksempler fra et bredt spekter av forfattere, fra Freud og Heidegger til Adorno, Derrida og mange andre. Den undersøker også hvordan amerikanske tenkere har importert, brukt, og noen ganger misbrukt filosofiske perspektiver fra Europa, ofte omformet dem til noe helt annet. Er derfor filosofi et anti-amerikansk diskurs, eller er Amerika et anti-filosofisk land? Eller er det rett og slett slik at Amerika provoserer frem filosofi?
