Denne boken markerer en banebrytende tilnærming til den amerikanske repetitive musikk, kjent som minimal musikk. Den tar for seg de tidlige verkene til kjente komponister som La Monte Young, Terry Riley, Steve Reich og Philip Glass, og plasserer dem inn i rammen av tradisjonell vestlig musikk. Minimal musikk fremstår dermed som den nyeste utviklingen i en musikalsk tradisjon som strekker seg fra Schoenberg, Webern, Stockhausen til Cage. Ved å vurdere filosofiske tanker fra Deleuze og Lyotard, som representanter for den franske såkalte 'libidinale filosofien', samt Adorno, undersøker forfatteren i hvilken grad den 'ekstatiske dimensjonen' er til stede i denne musikken, og om den er introdusert bevisst. Boken gir et grundig blikk på hvordan minimal musikk både reflekterer og utfordrer tradisjonelle musikalske konvensjoner.
