Den midlertidige urbanismen har blitt et karakteristisk trekk ved bylivet etter den globale finanskrisen i 2008. Denne boken gir en kritisk utforskning av hvordan dette fenomenet har oppstått og fått fotfeste som en tiltalende diskurs og som et sammenfiltret praksisfelt, som omfatter arkitektur, visuelle og performative kunstformer, samt byfornyelsespolitikker og planlegging. Basert på syv års semi-etnografisk forskning, undersøker den politikken rundt midlertidighet ved å analysere nabolagsforvandlinger, mediefremstillinger og bredere politiske og kulturelle skifter i et sparepreget London. Gjennom en langvarig involvering med prosjekter og utøvere, tester boken kraften i estetiske og kulturelle intervensjoner, samtidig som den belyser spenningene mellom løftet om gjenbruk av ledig plass og dens kommersialisering. I motsetning til normaliseringen av ephemeritet, gir den en kritikk av varigheten av midlertidig urbanisme som en glorifisering av de anticipatoriske politikkene knyttet til usikkerhet.
