Når tankene mer enn en gjerne skulle ønske seg bort fra temaer som – som W.G. Sebald sier – den "naturlige historien om ødeleggelse", retter sammenlignende vurderinger fra kunstnere og tverrfaglige forskere seg mot de skjulte rommene mellom bilder, romaner, essays, (auto)biografier, minnesmerker og reisebeskrivelser. Kunstnere har vært noen av Sebalds mest produktive tolker – de er også blant de mer fryktløse og helhetlige forskerne på spørsmål som angår det å aldri kunne fastsette en identitet, fortelle en migrants historie, eller vite hvor en historisk traume slutter. Som denne boken viser, har Sebald også gitt kunstnere og forskere et middel til å skrive med bilder, omfavne tvetydighet, og henvende seg til dagens migranter med empati og ansvar. I tillegg har han bidratt til å la akademisk forskning, kreativitet og institusjonell involvering smelte sammen eller informere hverandre på en vesentlig måte, for å ta opp og muliggjøre slikt nødvendig arbeid i de mest varierte kontekster.
