«Den lille prinsen» ble først utgitt i 1943 i New York, der Saint-Exupéry befant seg i eksil. Boken regnes som en litterær refleksjon av forfatterens moralske tanker og hans forståelse av verden, samt en kritikk av samfunnets verdifall. Dette verket er et moderne kunstnerisk eventyr som ofte tolkes som en forkjemping for vennskap og menneskelighet. Saint-Exupéry's hustru, Consuelo, er til stede både mellom linjene og i illustrasjonene: planeten til prinsen, preget av vulkaner, symboliserer hennes hjemland El Salvador og hennes brennende temperament. Hun er den tamme reven, den mystiske slangen samt silhuetten av barnet som forteller historien. Men mest av alt er hun den vakre, unike rosen som den lille prinsen elsker høyt og forsøker å beskytte med et glasskuppel. Blomsterhagen han oppdager på jorden speiler også Saint-Exupéry’s egen utroskap.
