Denne andre delen av historien, som begynte i 1825 og skildrer livet til det småfolk som bor langs Loire-elven, ble utgitt i 1847 og avsluttes i 1856 med dramatiske hendelser knyttet til den største oversvømmelsen elven noen gang har opplevd. I sentrum av fortellingen finner vi ulike karakterer som alle har en unik forbindelse til elven. Tourangeau, en mariner på Loire, binder sitt skjebne til både elven og skipet sitt. Manolo, en livlig selger, drømmer om den utopiske Icarie, mens Martin, en progressiv tenker, jobber med jernbaneutbygging. François, en journalist, vekker liv i den regionale presses spalter, og ikke minst må vi nevne kvinnene — Marie, Jeanne, Angèle, og deres utrettelige vilje i en tid før feminismen ble anerkjent. Er det ikke hele dette lille samfunnet som kjemper for sin eksistens langs den livgivende elven? Eller kanskje det er Loire selv, praktfull og mystisk? Langs dens bølger, fra Orléans til Nantes, møter vi gårdsbåtene fra fortiden og de tidlige dampbåtene. Den virkelige kampen utspiller seg mellom båten og lokomotivet, mellom stien av vann og stien av jern.
