Første gang publisert i 1931, gir "Christianity and the New Age" en dyptgående og inspirert analyse av en verden preget av fascisme, kommunisme, materialisme og den store depresjonen. Dawson uttrykte bekymring for at vestlig kultur og samfunn siden renessansen hadde omfavnet en arrogant form for humanisme. Denne humanismen legger for mye vekt på menneskets gode egenskaper uten å anerkjenne de iboende svakhetene hos mennesket eller dens avhengighet av Gud. Med tapet av middelalderens tro på Nådeøkonomien og Den store kjede av væren, hvor mennesket ble sett som høyere enn dyrene, men lavere enn englene, har kulturen adoptert to særdeles farlige institusjoner: 1) maskinen, og 2) byråkratiet. Dawson argumenterer for at dersom verden skulle lykkes med å omforme sin forståelse av humanisme, måtte det utvikles en kristen humanisme. Denne humanismen ville anerkjenne menneskets verdighet, skapt i Guds bilde, unik i tid og rom, og utstyrt med den nåden som er gitt av Den Hellige Ånd.
