Tacitus regnes som den største historikeren fra det romerske imperiet. Født rundt år 55 e.Kr., hadde han en fremtredende karriere som administrator og senator, noe som ga ham en dyp forståelse for imperiet på de høyeste nivåene. Denne erfaringen kommer tydelig frem i hans forfatterskap. Hovedverkene hans, 'Annals' og 'Histories', har dessverre overlevd i ufullstendige former, men dekker likevel en dramatisk periode på omtrent 80 år, fra døden til den første keiseren, Augustus, til Domitians død i år 96 e.Kr. I tillegg til disse verkene, skrev Tacitus også to korte historiske bøker eller essays, 'Agricola', som handler om hans svigerfar, en anerkjent provinsguvernør, samt 'Germania', som gir en beskrivelse av stammene som befolket områdene hinsides Rhinen. Tacitus er kjent for sin briljante fortellerstil og evne til å skildre de dramatiske, voldelige og ofte blodige hendelsene i det første århundret. Hans portretter av figurer som Tiberius og Nero, samt Neros nære omgivelser, står igjen som uforglemmelige, mens hans scene-setting og psykologiske analyser fremstår som mesterverk.
