I slutten av det attende og begynnelsen av det nittennde århundre ble Skandinavia en fascinerende ramme for gotisk terror i britisk litteratur. 'Nordic Terrors' utforsker den omfattende bruken av nordisk overtro, som ga et språk for gotiske tekster, og undersøker den kulturelle betydningen disse referansene hadde for forfatterne som dykket ned i Storbritannias nordlige arv. Gjennom gotiske publikasjoner parallelliseres ofte nordisk overtro med fremstillinger av katolisisme, noe som gir forfatterne muligheten til å le av dens spøkelser og illusjoner. I denne konteksten kan runiske trylleformler, besvergelser og nekromantiske kommunikasjoner, som den norrøne tradisjonen byr på mange eksempler på, erstatte praksiser som vanligvis blir tillagt katolsk overtro. Imidlertid gjorde ikke nordisk folklore bare mer enn å erstatte utslitte gotiske formuleringer; den presenterte leserne for et alternativt konsept om 'Det Andre'. Nordiske tekster, som i stor grad er basert på Eddaen og den overnaturlige skandinaviske balladetradisjonen, ble sett på som før-kristne troer fra de gotiske (dvs. germanske) folkene.
