I 'Persian Pictures' presenterer Gertrude Bell en strålende og livfull serie med skisser fra hennes opphold i Persia i 1892. Dette verket er hennes første publiserte arbeid og er gjennomsyret av tydelig orientalismen som preger hennes observasjoner. Boken fungerer som en imponerende refleksjon som elegant beveger seg fra Persias tapte, heroiske og mytiske fortid til dens nåværende nedgang. Leseren tas med fra Tehrans travle gater til de hemmelige, nesten mytiske livene som utfolder seg i øst, inkludert kvinner, lukkede, quasi-middelalderske hager og fra livene i storbyene til de ensomme ødemarker i Khorasan. Bell dokumenterer også Muharram – sorgmåneden for Imam Hussein, barnebarnet til profeten Mohammed – og Ramadan, noe som avdekker hennes skarpe bevissthet om likheter og forskjeller mellom islam og kristendom, Østen og Vesten. 'Persian Pictures' er både en reiseskildring og en meditasjon, en elegisk beretning om et fortryllende land, observert på en vakkert detaljert måte.
