I 2016 ble 'post-truth' kåret til årets ord av Oxford Dictionaries. Begrepet ble først brukt av kritikere i lys av Brexit- og de amerikanske presidentvalgene, men røttene til post-sannhet er dypt forankret i historien til vestlig samfunns- og politisk teori. 'Post-Truth' tar oss med på en reise tilbake til Platon og berører teologi og filosofi, samtidig som den fokuserer på den machiavelske tradisjonen i klassisk sosiologi. Dette kan illustreres av Vilfredo Pareto, som ga en tidlig modern forståelse av post-sannhet i lys av 'sirkulasjonen av eliter'. Den mest fremtredende egenskapen ved 'post-truth' er den tydelige distinksjonen mellom utseende og virkelighet, hvor skillelinjene aldri helt oppløses, noe som resulterer i at det sterkeste utseendet ofte oppfattes som virkelighet. Den sentrale problemstillingen dreier seg om hvorvidt rask endring i utseendet gir mer gevinst enn å stabilisere et bestemt utseende. 'Post-Truth' utforsker hva dette betyr for både politikk og vitenskap.
