Det 20. århundre er preget av hendelser som fremhever det ekstraordinære. Det var en tid for totalitarisme, men også en tid for svik; et tidsalder fylt av ekstreme opplevelser og det ubegripelige. De som ble sviktet, inkluderte ikke bare individene selv, men også den helt essensielle ideen om mennesket. Inntil et visst punkt kunne man føle en falsk trygghet i en indre forbindelse mellom mennesker. Som det er velkjent, ble slike sikkerheter knust i løpet av denne epoken. Mange situasjoner, bilder, motiver og kilder kan nevnes for å beskrive opplevelsen av grenseoverskridende vold, noe som nå, på begynnelsen av det 21. århundre, krever nye former for formidling. I en tid oversvømmet av bilder, blir det imidlertid vanskeligere å fange oppmerksomheten. Man må derfor begi seg ut på en søken etter spor; ikke fordi kildene mangler, men på grunn av problematisk historisk nedtegning. Denne søken etter ledetråder fører oss direkte til den nåværende monografien.
