Denne omfattende boken utforsker hvordan kunst og kultur kan bidra til å skape samfunn som opplever bærekraftig og positiv fred. Den innleder med en kritikk av det gjennomgripende militarismen og volden som er dypt forankret i den kulturelle strukturen til mange samfunn, og hvordan dette påvirker språket og diskursene vi benytter, filmene vi ser, samt museene og historiene vi forteller. Videre ser den på hvordan vold kan ha sine røtter i oppdragelsesmetoder, kjønnsroller og åndelige praksiser. Boken setter dette i kontrast til eksempler på fredelige samfunn som allerede eksisterer, og drar nyttige lærdommer fra deres kulturer. Den kritiserer også uoverensstemmelser i historiefaget når det gjelder krig og fred, og undersøker kunstneriske og kulturelle prosesser, institusjoner og artefakter som er designet for å fremme fred, som fredsmuseer, fredsparker, fredsjournalistikk og fredsopplæring, samt motstand mot vold gjennom kulturelle uttrykk som filmproduksjon, skjønnlitteratur, satirisk teater og protest.
