I løpet av det første året av den første Waldorf-skolen, ble Rudolf Steiner bedt om å gi et vitenskapskurs til lærerne, der temaet skulle være lysets natur. På kort varsel ble han imidlertid også bedt om å holde et ekstra kurs om språk, som han improviserte. 'Genius of Language' er resultatet av dette arbeidet. I denne boka viser Steiner hvordan historie og psykologi sammen danner de ulike språkene, og hvordan ideer, bilder og ordforråd reiser seg gjennom tid innenfor forskjellige kulturelle strømninger. Han beskriver hvordan evnen til å forme språk har avtatt, men at vi fortsatt kan gjenoppdage språkets frø, der lyden blir gjennomtrengt av mening. Steiner forklarer også hvordan konsonanter imiterer ytre fenomener, mens vokaler formidler en dypere forståelse av hendelser. Han tar opp språkets differensiering og hvordan dette påvirkes av geografiske forhold, samt begrepet 'folkesjel' og muligheten for 'ordløs tenkning'. Vi får innsikt i språkets kapasitet til å transformere oss og dens betydning for våre åndelige liv. Denne boka er en dyp utforskning av språkets kraft og dens forbindelse til vår menneskelige erfaring.
