I «Goethe's Theory of Knowledge», skrevet mellom 1884 og 1885 og først utgitt i 1886, utforsker Rudolf Steiner den dype sammenhengen mellom vitenskap og filosofi. Som redaktør av Goethes vitenskapelige skrifter på 1880-tallet, ble Steiner dypt påvirket av et verdensbilde som både gjenspeilet og forsterket hans egne synspunkter på epistemologi – læren om hvordan vi oppfatter verden og oss selv. På denne tiden, som i dag, var den rådende oppfatningen innen moderne naturvitenskap at menneskers kunnskap er begrenset til det vi kan oppfatte gjennom våre sanser. Steiner oppsummerte senere sitt syn i verket «Anthroposophical Leading Thoughts» fra 1924, hvor han anerkjente at mange tror at grensene for kunnskapen som stammer fra sansene også er grensene for all innsikt. Men han påpekte at om man observerer hvordan man blir bevisst på disse grensene, vil man oppdage evnene til å overskride dem i selve bevisstheten om grensene. I denne konsise boken presenterer Steiner sine argumenter for en utvidet forståelse av kunnskap og menneskelig erfaring.
