I denne samlingen av forelesninger, holdt i Düsseldorf fra 12. til 18. april 1909, tar Rudolf Steiner for seg det dype forholdet mellom mennesket og universets åndelige hierarkier. Gjennom ti inspirerende foredrag, samt notater fra spørsmål og svar-sesjoner, avdekker Steiner hvordan natur og bevissthet har blitt separert siden senmiddelalderen, noe som har ført til en vitenskapelig tilnærming som utelukkende fokuserer på den fysiske verden. Dette har resultert i en opplevelse av forlatthet både for de åndelige vesenene i universet og for menneskeheten, som føler seg alienert i en verden hvor den åndelige dimensjonen ofte ignoreres. Steiners forelesninger gjenoppretter menneskets rolle som deltaker i et dynamisk og evolusjonært univers av levende åndelige vesener, et univers som er helhetlig og guddommelig. Gjennom konkrete bilder og innsikter, som hviskes inn i menneskets bevissthet, inviterer Steiner leseren til å oppdage at universet i sin essens består av bevissthet. Dette gir en dypere forståelse av vår plass i kosmos og oppfordrer til samarbeid mellom menneske og åndelighet for å oppnå et felles mål.
