Denne boken inneholder syv intime og aforistiske foredrag fra Rudolf Steiner, som ble holdt for en liten gruppe på hans siste besøk i England. Foredragene ble gitt til entusiaster som var dedikert til å åpne en ny Waldorf-skole, og de regnes ofte som en av de beste introduksjonene til Waldorf-pedagogikk. Steiner betoner nødvendigheten for lærere å jobbe med seg selv først for å kunne transformere sine medfødte talenter. Han fremhever betydningen av å bruke humor for å holde undervisningen livlig og fantasifull. I tillegg understreker han hvor essensielt det er å handle med forståelse for at barn er borgere både i den åndelige og jordiske verden. Gjennom hele disse foredragene fokuserer han på den praktiske verdien av Waldorf-pedagogikk. Foredragene er rike på praktiske eksempler og dreier seg om sentrale temaer som behovet for observasjon hos lærere, farene ved å legge for mye vekt på intellektet for tidlig, barnas behov for konkret og bildelig undervisning, samt utdanning av barnas evner.