I "The Light Course", presenterer Rudolf Steiner syvten forelesninger fra Stuttgart og Dornach mellom 23. desember 1919 og 8. august 1921. Denne boken tar for seg lysets natur og utforsker konsepter som farge, lyd, masse, elektrisitet og magnetisme. Steiner foreslår en ny virkelighetsforståelse innen naturvitenskapen som utfordrer vår oppfatning av den fysiske verden. Kurset er inspirert av måten å undervise naturfag ved den nye Waldorf-skolen i Stuttgart, og danner grunnlaget for utviklingen av fysikkpensumet. Steiner bygger på Johann Wolfgang von Goethes fenomenologiske tilnærming til naturstudier. Han påpeker at moderne fysikere ofte har avvist Goethes ideer om fysikk som nonsens, og han stiller spørsmål ved den tradisjonelle vitenskapelige metoden som fokuserer på fenomener som bevis på 'naturlovene'. I motsetning til dette fremmer Steiner en forståelse av Goethean vitenskap, som avviser ideen om en abstrakt lov bak naturlige fenomener. Han argumenterer for at vitenskap bør være en rasjonell beskrivelse av naturen, og kritiserer den mekanistiske reduksjonismen som ofte preger vitenskapelig positivisme.
