Krisen er allestedsnærværende: fra Irak, Afghanistan, Syria og Kongo til boligmarkeder, finansmarkeder, finansielle systemer, statlige budsjetter og suverene valutaer. I boken 'Anti-Crisis' tar Janet Roitman et skritt tilbake fra den kontinuerlige produksjonen av kriser for å stille spørsmål ved ikke bare hvorfor vi erklærer så mange kriser, men også hvilken analytisk forståelse begrepet krise gir oss. Hun utforsker hva som står på spill i krisesituasjoner. Ved å undersøke responsene på den såkalte subprime boliglånskrisen fra 2007–2008, drøfter Roitman arbeidene til tenkere som Reinhart Koselleck, Michael Lewis, Thomas Hobbes og Robert Shiller. I denne prosessen utfordrer hun grunnlaget for påstander om kriser og viser hvordan krisen fungerer som et narrativ verktøy. Hun peker på hvordan bruken av krise i samtidige beretninger om finanskrisen bidrar til å forme bestemte narrativer, reiser visse spørsmål og lukker for andre.
