Da 'Anti-Oedipus' først ble utgitt i Frankrike, ble den mottatt med både beundring og kritikk; noen kalte den et mesterverk, mens andre beskrev den som 'et verk av kjettersk galskap'. I denne banebrytende teksten presenterer Gilles Deleuze og Félix Guattari en teori som belyser den vestlige samfunns iboende flokkmentalitet. De argumenterer for at denne tendensen gir myndighetene, media og til og med økonomiske prinsipper mulighet til å utnytte individers motvilje mot å bli ekskludert fra gruppen. Ytterligere finnes det et interessant perspektiv på mentale lidelser: de som sliter med slike utfordringer er kanskje ikke gale, men heller individer i sin reneste form, ettersom de naturlig er isolert fra samfunnet. Mer enn tjuefem år etter den opprinnelige utgivelsen, forblir 'Anti-Oedipus' en kontroversiell og uunngåelig del av diskusjonen om fri tenkning.
