I "Antikrist" leverer Friedrich Nietzsche en kraftfull kritikk av kristendommen og all annen idealisme som betrakter sannheten som noe absolutt og uavhengig av individet. Nietzsche beskriver kristendommen som et erkjennelsesmessig og moralsk avslag på livet, noe som medfører en dyp konflikt med hans egen filosofi. I stedet ønsker han å fremheve det eksperimentelle mennesket, en som står i harmoni med livet og former sin egen forståelse av rett og galt basert på personlig vilje og erfaring. Boken ble skrevet høsten 1888, opprinnelig planlagt som det første bindet i verket "Omvurdering av alle verdier", hvor Nietzsche hadde til hensikt å samle sine tanker og ideer. Dessverre ble dette prosjektet ufullført da han i januar 1889 led et sammenbrudd. Boken er oversatt og inneholder et etterord av Bjørn Christian Grønner.
