I digtsamlingen 'Den vinter ulven kom', utgitt i 2015, tar den amerikanske poeten Juliana Spahr leserne med inn i opplevelsene fra Occupy Wall Street-demonstrasjonene i Oakland. Gjennom sine dikt utforsker hun den komplekse identiteten som demonstrant, kvinne og mor. Særlig fremheves de tre prosa-avsnittene, hvor Spahr deler tanker om den revolutionære gnisten som tennes under slike omstendigheter, og den dype omsorgen for hverandre i møte med frustrasjoner mot politimyndighetene og de passive 'lænestolsrevolusjonærene'. Spahr viser også en økopoetisk side, der hun reflekterer over solidaritet mellom arter, naturkatastrofer og det kunstige og kjemiske i det naturlige livet. Uten å falle i fellen av revolusjonsromantikk, holder hun fast ved et credo om at et oppgjør med det eksisterende er uungåelig. Hennes fryktløshet i språk og form gir en rik variasjon, fra å diskutere oljeutslipskatastrofer på jambisk pentameter til å inkludere cut-ups fra Wikipedia-artikler om vandområder og moderlig bekymring for brystmelk og kjemikalier. 'Den vinter ulven kom' er en dypt refleksiv og tankevekkende samling som maner til ettertanke om vår tid.