Boken "Noter om film og poesi" utforsker det komplekse forholdet mellom dokumentar og poesi. Den tar for seg det paradoksale ved at virkelige gjenstander og hendelser i en dokumentar ofte mister sin autenticitet når de blir filmet og fremstilt på en 'dokumentarisk' måte – og at dette ikke bærer preg av poesi. I kontrast til dette, oppstår det i poesi en helt annen opplevelse. Denne opplevelsen er vanskelig å definere, men kan beskrives som en følelse av nærvær, sjel eller ånd. Det handler om å skape empati for det som blir skildret, en dypere tilknytning som gjør at man kan identifisere seg med det som formidles. Gjennom boken inviteres leseren til å reflektere over hvordan film og poesi kan samhandle og påvirke vår forståelse av virkeligheten.
