I den siste tredjedelen av det 19. århundre gjennomgikk diskursen om det «jødiske spørsmålet» i Habsburgs kronlender, spesielt i Galicia, en fundamentalt omveltende endring. Denne banebrytende studien tar for seg hvordan åndelige og populistiske politikere kom til å kritisere jødisk assimilering og statsborgerskap. Gjennom en grundig analyse av samspillet mellom agitasjon, vold og politikk rettet mot jøder, kaster boken lys over situasjonen på periferien av Donau-monarkiet. Den undersøker også hvilke funksjoner og begrensninger propaganda, rykter og massemedier hadde – alt for å avdekke hvor avgjørende antisemitisme var for politikken knyttet til sameksistens mellom kristne og jøder rett før den store krigen.
