Anton Tsjekhovs hovedverker, som inkluderer 'Ivanov', 'Måken', 'Onkel Vanya', 'De tre søstre' og 'Kirsebærhaven', utforsker livets intrikate realiteter gjennom en mesterlig komposisjon. Tsjekhov mente at hendelsene på scenen skulle være like komplekse og enkle som i virkeligheten; for eksempel kan personer bare sitte og spise, men samtidig blir deres liv påvirket av de mest subtile nyansene i samspill og dialog. I hans stykker får tilsynelatende hverdagslige handlinger en dypere betydning, og den elektrisk ladede atmosfæren gjør at selv de mest ubetydelige ord og handlinger får stor vekt i karakterenes liv. Denne tilnærmingen til realisme skiller Tsjekhovs verk fra melodramaet, noe som evner å trekke publikum inn i de fargerike karakterenes liv. Hans evne til å skildre menneskeliv har ført til at han blir ansett som en enestående kunstner. Som Leo Tolstoj en gang uttalte, er Tsjekhovs storhet slik at hans verk kan føles og forstås av enhver, ikke bare russerne, men av mennesker over hele verden.
