I 'Bonding' tar Maggie oss med på en uvanlig reise inn i hjertet av menneskelige følelser, der vold ikke bare er en handling, men et uttrykk for dypere sår. Hun avviser det kjedelige ved splatter for splatterens skyld, så vel som den flate reisen gjennom psykopati og kulde. I stedet graver hun inn i de intense følelsene som skjuler seg bak voldelige scener, som ofte preger hennes historier. Hver av disse fortellingene er fylt med en surrealistisk emosjonell barbari som forvrenger hele vår oppfatning av verden. Det er ikke blodet som opprører, men såret som etterlates – det som hjemsøker oss. Hver fortelling etterlater et ar etter seg; noen historier får oss til å gråte når vi forsøker å komme oss videre, mens andre fremkaller latter, men alltid med en dyp følelse. Når du avslutter boken, sitter du igjen med en tung følelse, som om noe er feilplassert; munn og kropp er fylt av ubehag og en forvrenget realitet. Maggie tar oss med inn i en verden hvor følelsene er grenseløse, og der leseren er invitert til å oppleve den brutale skjønnheten i de følelsesmessige sårene som aldri virkelig gror igjen.
