Kristendommens, den romerske tradisjonen og ideologien, samt den greske kulturelle arven, har vært ansett som bærende søyler i bysantinsk historie. Likevel var det kontrollen over havene som virkelig ga makt til et imperium som forente vest og øst. Seiling ble således den avgjørende faktoren for å hevde dominans over Middelhavet, som spilte en sentral rolle i kommunikasjon, militære aktiviteter og ikke minst økonomisk utveksling. Men hva er veien fra land til hav? De broene som knytter dem sammen, er kystinstallasjoner som havner, kaier og annen infrastruktur. Disse fungerer ikke bare som økonomiske knutepunkter, men også som kulturelle og sosiale møtested, samt porter for kommunikasjon og forbindelser. Denne boken presenterer en samling vitenskapelige artikler som tar utgangspunkt i presentasjoner holdt på en konferanse ved Instituttet for Avansert Studier ved Hanse-Wissenschaftskolleg i Delmenhorst, Tyskland. I tillegg til generelle tilnærminger til studiet av bysantinsk havnearkeologi, utforsker boken også dybden av denne viktige aspekten ved det bysantinske imperiet.
