St Albans Abbey er en av de mest betydningsfulle middelalderske abbeyene i England. Dets røtter strekker seg langt tilbake i tid, til den romerske byen Verulamium, og abbeyens tidlige historie er knyttet til martyrdøden til Alban, hvis grav er assosiert med området rundt abbeyet. I sen antikke tid var det vanlig å oppføre minnekirker over helgener utenfor murene til romerske byer. Eksempler på dette er St. Peters og St. Pauls utenfor murene i Roma, men i Storbritannia er det ingen kjente eksempler bortsett fra St Albans. Boken fokuserer på utgravningen som fant sted i 1978 av stedet der det middelalderske kapitelsalen til St Albans Abbey en gang lå. Bygningen var nest viktigst etter abbeykirkens egen. Utgravningen ble utført som en respons på planene om å oppføre en ny kapitelsal på nøyaktig samme sted som dens middelalderske forgjenger, som ble revet i kjølvannet av nedleggelsen av abbeyet på 1500-tallet. Det ble gjort mange gåtefulle funn under utgravningen som i lang tid har gitt spor av bygningens rike historie.
