Siden Sir Arthur Evans første utgraving ved palasset i Knossos tidlig på 1900-tallet, har både forskere og besøkende vært fascinert av arkitekturen på bronsealderens Kreta. Denne interessen bunder i øyas unike geografiske og historiske kontekst. Minoansk Kreta ligger omtrent likt mellom Europa, Midtøsten og Afrika, og befinner seg på en omdefinerende grense mellom øst og vest, i et tidsrom som spenner mellom historisk tid og forhistorisk tid. I dette kulturelt dynamiske miljøet fungerte arkitekturen ikke bare som fysisk beskyttelse, men som et medium for dypere meningsbærende konstruksjoner. Arkitekturen reflekterer hvordan minoerne skapte sine oppfatninger om sosial, etnisk og historisk identitet; bygningene gir oss innsikt i hvordan de så på seg selv, og hvordan de ønsket å bli oppfattet av andre. "Architecture of Minoan Crete" er den første omfattende studien av det komplette spekteret av minoansk arkitektur – inkludert hus, palasser, graver og byer – fra 7000 f.Kr. til 1100 f.Kr.
