I sin bok 'Archiveology' tar Catherine Russell for seg Walter Benjamins arbeid for å utforske hvordan praksisen med arkivologi—gjenbruk, resirkulering, og appropriering av arkivlyder og -bilder av filmskapere—gir nye måter å forestille seg fortiden og fremtiden på. Russell påpeker hvordan filmarkivet ikke bare fungerer som et sted for bevaring av bevegelige bilder, men analyserer en rekke filmer i lys av Benjamins begreper om hukommelse, dokument, utgraving og historiografi. Hun viser hvordan byfilmer som Nicole Védrès 'Paris 1900' (1947) og Thom Andersens 'Los Angeles Plays Itself' (2003) rekonstruerer forestillinger om urban livsstil. Dessuten bruker hun Christian Marclays 'The Clock' (2010) for å trekke paralleller mellom kritisk cinefili og Benjamins teori om fantasmagorien. Russell diskuterer også innsamlingens praksiser innen arkivfilm og gjenleser filmer av Joseph Cornell og Rania Stephan for å utforske en arkivpraksis som forskyver og relokaliserer det feminine bildet i film. Gjennom dette arbeidet belyser hun betydningen av arkiv i vår forståelse av både fortid og nåtid.
