Bombingen av marineverftet på Horten 23. februar 1945

I den siste fasen av andre verdenskrig økte den tyske ubåtaktiviteten i Norge, særlig i Horten. De allierte ble stadig mer oppmerksomme på tyskerens aktiviteter i området. Den 23. februar 1945, i krigens avsluttende faser, gjennomførte 73 bombefly fra England et ødeleggende angrep på marineverftet, som ble lagt i ruiner. Dette angrepet resulterte i tapet av en av Hortens viktigste arbeidsplasser, og bydelsbefolkningen sto igjen med mange ubesvarte spørsmål. Hvorfor var det nødvendig å angripe en avgjørende industri så sent i krigen? Hvilken informasjon hadde de norske myndighetene om den tyske aktiviteten i Horten som gjorde en slik bombing nødvendig? Tidligere har det vært skrevet lite om bakgrunnen for denne bombingen, og undersøkelseskommisjonen etter krigen viet hendelsen liten oppmerksomhet. Andre tilgjengelige kilder har også neglisjert dette emnet, noe som har ført til utbredte rykter og påstander basert på svake historiske fakta. I denne boken plasseres hendelsene rundt bombingen av marineverftet i Horten i en mer helhetlig kontekst for første gang, idet nye kilder presenteres. Forfatteren bygger sin fremstilling på både ny forskning og en grundig gjennomgang av eksisterende kilder. Historien om bombingen av marineverftet er en beretning om den gradvise oppbyggingen av tysk aktivitet i regionen, som etter de allierte styrkenes invasjon av Normandie i 1944 fikk økt militærstrategisk betydning for tyskerne. Utprøving av ny teknologi, som snorkelen, ble utført fra Horten, og opplæring av ubåtmannskaper ble flyttet hit fra Østersjøen. Både Hitler og andre tyske ledere hadde høye forventninger til de nye ubåtene og den tilknyttede teknologien. Samtidig observertes stadig flere «mystiske» ubåter i forbindelse med det tyske anlegget i Horten. For de allierte, med sine negative erfaringer fra slagene mot de tyske ubåtene i Atlanterhavet, representerte situasjonen i Horten en alvorlig trussel.