Fra 13. april til 5. mai 1940 sto 190 norske soldater, ledet av major Hans Reidar Holtermann, stand mot den tyske beleiringen av Hegra festning. Denne festningen, som var konstruert for å beskytte mot en potensiell trussel fra Sverige etter unionsoppløsningen, ble et symbol på motstand og utholdenhet. Under beleiringen var det en sterk tro på at allierte og norske styrker ville bryte frem fra Namsos-Steinkjer og støtte festningen i dens kamp. Dessverre var kommunikasjonen mellom enhetene svak, noe som kompliserte mulig koordinering av motstanden. I begynnelsen av mai, da de allierte trakk sine styrker ut og 5. brigade av norske soldater overga seg, ble situasjonen for Hegra festning uholdbar. Til tross for at kampen i seg selv kanskje kan virke som meningsløs fra et strategisk ståsted, fikk den stor symbolsk betydning for nasjonen og har siden vært kjent som en av Norges mest heroiske forsvarskamper mot nedsmettingen under den tyske invasjonen.
