I "Ariel" av Sylvia Plath presenteres en samling av dikt som regnes blant hennes mest kjente, inkludert ikoniske verk som 'Lady Lazarus', 'Daddy', 'Edge' og 'Paralytic'. Diktningen ble skrevet i perioden mellom publiseringen av Plaths debutbok, 'The Colossus', i 1960, og hennes tragiske bortgang i 1963. Samlingen utforsker et dypt følelsesmessig landskap preget av fortvilelse, hevn og destruksjon, men samtidig også en sårbarhet og åpenhet overfor inntrykkene fra livet. Plaths språk er både skarpt og smart, og hun formidler sine tanker med en sjelden kunstnerisk renhet. Til tross for det til tider nihilistiske innholdet, gir diktene også en følelse av stor generøsitet. Som A. Alvarez bemerker i Observer, representerer dette verket en betydningsfull litterær begivenhet som har gjort en varig innvirkning på poesiens verden.