I februar 1970 returnerer den 28 år gamle forfatteren Arild Asnes hjem til Norge etter et lengre opphold i Spania. Til tross for sine idealer som en uavhengig sosialist, blir han gradvis overbevist om at Norge er et usedvanlig ubehagelig land. I denne frieste av nasjoner opplever han en dyp frustrasjon over at enhver form for opprør synes umulig. Denne indre konflikten fører ham inn i en eksistensiell krise, der både kunstnerisk og politisk identitet settes på spill. Med tvil og ambivalens som følgesvenner søker han etter et nytt språk og et nytt politisk ståsted. "Arild Asnes, 1970" er en av de mest omdiskuterte norske romanene etter krigen. Ved sin utgivelse høsten 1971 utløste den en intensiv debatt blant både kritikere og lesere, en debatt som raste i nesten et år. Romanen ble både kritisert og hyllet, slaktet og ansett som en mesterverk. Den utfordret to seiglivede myter: at norsk skjønnlitteratur ikke kan engasjere leserne, og at den politiske romanen mangler kunstneriske kvaliteter. Denne romanen setter ord på en tid preget av konflikt og søken etter mening, og den oppfordrer leseren til å reflektere over både det politiske og det personlige.
