I 'Myten om Sisyfos; essay om det absurde' fra 1948, dykker Albert Camus ned i de tunge spørsmålene om livets mening og eksistensens absurditet. Innledet av den anerkjente forfatteren Dag Solstad, griper Camus leseren fra første setning med sin tankevekkende påstand: 'Det finnes bare ett virkelig alvorlig filosofisk problem: Det er selvmordet.' Gjennom det første kapitlet, 'Det absurde og selvmordet', setter han i gang en dyp refleksjon over livets grunnleggende spørsmål. I sin søken etter svar stiller han essensielle spørsmål: Er livet verdt å leve? Hvordan henger selvmord sammen med menneskets i en verden som ofte virker meningsløs? Og finnes det en form for fornuft også ved døden? Camus stiller spørsmål ved den religiøse eksistensialismen fra Kierkegaard og den ateistiske skolen ledet av Jean-Paul Sartre, som han anser som åndelige sykdommer. Som svar fremhever han en menneskelig livsform som er inspirert av gresk humanisme, et alternativ til de dominerende filosofi-strømningene. Dette verket oppfordrer til dyp refleksjon og stiller spørsmål som fortsatt er relevante i dagens samfunn.
