Boken "With Latin in the Service of the Popes" tar oss med inn i en fascinerende beretning fra Antonio Bacci, som var rektor ved erkebiskopens seminar i Firenze før han ble kalt til Roma i 1922. Baccis enestående kunnskap om latin førte ham til Secretariatskontoret, der han først jobbet som assistent for Aurelio Galli og deretter Nicola Sebastiani, de fremste latinistene ved Den hellige stol. Etter Sebastianis bortgang i 1931 tok Bacci over som Secretary of Briefs to Princes. I den første delen av sine memoarer, som nå er oversatt, deler Bacci sine minner fra årene 1931 til 1964, hvor han hadde et nært forhold til paver som Pius XI, Pius XII, Johannes XXIII og Paul VI. Hans innsikter gir et unikt perspektiv på paveembetet og de historiske begivenhetene som preget katolsk kirke i denne perioden. I bokens andre del fokuserer Bacci på viktigheten av å opprettholde latin som kirkens offisielle språk, der han også adresserer motargumentene som ble fremmet i lys av Det annet vatikankonsilet. Med grundig refleksjon stiller han spørsmål ved muligheten for at kirken nå skal avvise eller forlate dette tradisjonelle språket. Bokanmeldere og lesere vil finne denne boken både informativ og tankevekkende, med dypere forståelse for Latinets rolle i Den katolske kirke.
