I de siste desperate årene av krigen opplever Bernhards alter ego, en fjorten år gammel gutt, hvordan hjembyen Salzburg sakte forsvinner under de alliertes bombardementer. Den ytre terroren har et indre motstykke på kostskolen, hvor den unge drengen er prisgitt den nazistiske figuren Grünkranz. Midt i all frykten og uroen vokser et fellesskap frem blant de hardt prøvede innbyggerne i byen. Men når krigen tar slutt, blir nazismens grusomheter begravd i ruinene, og fellesskapet gir plass til en dyp fortrengning. På kostskolen erstattes en nazistisk agenda av en katolsk, men for den unge Bernhard, som er rammet av krisen, betyr dette lite. "Årsagen" er en skarp kritikk av Østrikes forfall til løgnen og fortrengningen, men fremfor alt er det et rørende portrett av et ensomt, fortvilet og høyt begavet ungt menneske, hvis følsomhet blir skjerpet av krigens grusomheter. Som Bernhard selv uttrykker det i boken: "Disse opptegnelser må noteres nå og ikke senere, de må noteres i dette øyeblikk hvor jeg har..."
