I boken "Art and Posthumanism" undersøker Cary Wolfe forholdet mellom samtidskunst og filosofi med fokus på vår plass og ansvar overfor den ikke-menneskelige verden. Wolfe stiller viktige spørsmål om hvordan moderne kunst og teorier forholder seg til problematikken rundt 'bio' i biopolitikk og bioart, og hvordan dette former vår forståelse av livet som binder menneskelige og ikke-menneskelige verdener i et felles strev. Gjennom en omfattende analyse av samtidskunstverk, fra Sue Coes illustrasjoner av dyr i fabrikkfarmer til Eduardo Kacs bioart, samt de ikoniske performance-stykkene til Joseph Beuys og videoinstallasjonene til Eija-Liisa Ahtila, argumenterer Wolfe for en ny forståelse av natur i kunst og teori. Han viser hvordan posthumanistisk teori kan kaste lys over, og bli beriket av, kunstneres engasjement med den mer-enn-menneskelige verden. Boken berører biologiske og sosiale systemer, dyrelivet, og biopolitikk, og tilbyr leseren en dypere forståelse av disse komplekse samspillet i dagens samfunn.
