Historien om selvportrettet er både lang og kompleks, og har vært utforsket av mange anerkjente kunstnere som Dürer, Rembrandt, Van Gogh, Dali, Frida Kahlo, Warhol, Cindy Sherman, Sarah Lucas, Amalia Ullman og Rafia Santana. Mens et portrett er et sosialt møte med en annen person, representerer selvportrettet et dypere, mer personlig møte med egen kropp og de fysiske begrensningene dette medfører. Den fysiologiske utfordringen ved å se seg selv har fascinert kunstnere gjennom århundrene, noe som har resultert i mesterverk som utfordrer disse begrensningene. Mikael Olssons verk, som kun er et selvportrett til en viss grad, viser bare hodet og øynene, og gir derfor en unik plassering i kunsthistorienes spegelsaler. For å realisere sine ideer benytter Mikael Olsson seg av dokumentarfotografiets metoder. Gjennom samarbeid om ulike, til tider kommersielle, prosjekter får han tilgang til vanskelige sammenhenger som han senere integrerer i sitt kunstneriske uttrykk. 'Jeg er kunstner, jeg bruker meg selv for å nå frem' er en setning som oppsummerer hans tilnærming.
