Flyktningleire opprettes med mål om å bli revet. De fungerer som et paradigmatisk eksempel på politisk svikt, og er ment å ha verken historie eller fremtid; de er ment å bli glemt. Historien om flyktningleirer blir stadig visket ut og bortforklart av stater, humanitære organisasjoner, internasjonale byråer og til og med av flyktningmiljøene selv, som frykter at enhver anerkjennelse av dagens situasjon i leiren kan underminere deres rett til å vende tilbake til sin opprinnelige hjemland. Den eneste historien som blir anerkjent, er en preget av vold og ydmykelse. Likevel er leiren også et sted rikt på historier, innvevd i byens struktur. Gjennom å spore, dokumentere, avdekke og representere flyktninghistorie utover fortellingen om lidelse og fordrivelse, er 'Refugee Heritage' et forsøk på å forestille seg og praktisere det å være flyktning på en måte som går utover humanitær hjelp. En slik prosess krever ikke bare en nytenkning av flyktningleiren som et politisk rom; det kaller på en redefinering av hva det vil si å være flyktning.
